# MCP-importen i coreAI er en klientintegrasjon, ikke en bulkimport

MCP-importen i coreAI er en klientintegrasjon: coreAI opptrer som klient mot en MCP-server du allerede har, leser ut hvilke verktøy serveren tilbyr, og lar assistenten kalle dem på forespørsel under chat. Det er ikke en jobb som kopierer svardata inn i kunnskapsbasen, og du trenger ikke synkronisere noe i forkant for at det skal virke.

## Discovery henter verktøy-skjemaer, ikke svar

Når importen kjører, kobler coreAI seg til hver MCP-server du har konfigurert og kaller `tools/list`. Resultatet er verktøy-skjemaene – navn, parametere, beskrivelser og hvilken type input hvert verktøy forventer. Skjemaene lagres som JSON-konfigurasjon knyttet til assistenten. Ingen brukerdata, ordredata eller produktdata blir hentet eller indeksert.

Importen kjøres automatisk på et intervall du selv velger, slik at skjemaet i MCP-serveren alltid er oppdatert. Mellom kjøringene har assistenten et stabilt bilde av hva serveren kan, slik at den ikke trenger å slå opp verktøy mot serverern hver gang den skal brukes i en samtale.

## Slik velger assistenten riktig verktøy i sanntid

I det øyeblikket en samtale starter, eksponeres verktøy-skjemaene for assistenten som tilgjengelige funksjoner. Når brukeren stiller et spørsmål, vurderer assistenten om noe av det krever ferske eller brukeravgrensede data. Hvis svaret er ja, plukker assistenten ut riktig verktøy, fyller inn parameterne fra konteksten i samtalen, og coreAI kaller MCP-serveren din via `tools/call`.

Resultatet fra serveren mates tilbake i samtalen som grunnlag for svaret. Dette skjer per spørsmål, ikke per samtale – assistenten kan kalle ett verktøy i én melding, et helt annet i neste, og hoppe over MCP helt når et spørsmål kan besvares fra kunnskapsbasen alene.

## Brukerkontekst kan videresendes til MCP-serveren

For innloggede brukere kan widgeten sende med et brukertoken som coreAI videresender på hvert verktøy-kall som `X-User-Token`-header. MCP-serveren din kan da identifisere brukeren og avgrense svaret til deres data: deres ordrer, deres saker, deres bookinger, deres CRM-tråd.

Tokenet er en ugjennomsiktig verdi som du selv kontrollerer både utstedelse og validering av. coreAI tolker den ikke – den fraktes uendret fra widget til MCP-server, og assistenten ser aldri innholdet selv. Det betyr at autorisasjonsmodellen din forblir intakt: en bruker kan ikke spørre seg til en annen brukers data ved å formulere seg lurt i chatten, fordi MCP-serveren avgjør hva tokenet gir tilgang til før den svarer.

## Når MCP er bedre enn å upserte data via API-et

Velg MCP når dataene må være ferske i øyeblikket spørsmålet stilles, eller når svaret avhenger av hvem som spør:

- live lagerstatus og priser som endrer seg fra time til time
- ordrestatus, fraktinformasjon og saksbehandling per innlogget bruker
- CRM-oppslag og interne kunderegistre der svaret må reflektere siste minutts endringer
- bookinger og ledige tider der et indeksert øyeblikksbilde fort blir feil

Velg upsert via [coreAI-API-et](https://coreai.no/nb/articles/api-data-integration) når dataene er relativt stabile og skal være søkbare i kunnskapsbasen – produktkataloger, fagartikler, dokumenter, stillingsutlysninger. Tommelregelen er enkel: alt som krever et live oppslag mot et annet system hører hjemme bak MCP, alt som kan stå i en kunnskapsbase i timer eller dager hører hjemme i upsert-løypen.

## MCP og kunnskapsbasen utfyller hverandre

De to mekanismene konkurrerer ikke. En typisk produksjonsoppsett har kunnskapsbasen full av indeksert produktinformasjon, fagartikler og dokumenter, og samtidig én eller flere MCP-servere som dekker det live-laget kunnskapsbasen ikke kan: sjekke at varen faktisk er på lager akkurat nå, hente status på ordren brukeren refererer til, eller slå opp den åpne saken i CRM-et. Assistenten velger kilde per spørsmål – og brukeren får svar fra det laget som har riktigst data der og da.